Drammen i gamle dager


drammen i gamle dager

seilte inn fjorden p jakt etter tmmer. Filantropene i Drammen viste vei Ved midten av 1800-tallet hadde Drammen en sterk vekst i folketallet, ikke minst fordi mange fra bygdene strmmet til for finne seg arbeid i den nye industrien. En brann kunne vare i timer og dager. Innimellom fantes smindustri som tobakkspinneri, svpefabrikk og bryggeri. Bruene over Strmslpet er Norges lengste med sine 453 meter. Her har det gtt ras med jevne mellomrom helt fram til 1955. Det vanlige var kombinere faget med en tmrermester- eller murmesterforretning. Den nye Motorveibrua ble innviet 2007. I dag er omrdet frst og fremst et velholdt boligstrk. Trangbodd i eget hus, det var ikke lett underholde en familie p en lav sjmannslnn, og etter hvert var det fire munner som mtte mettes.

I enkelte r var det ikke rom for avse midler til tomteleien, og det kunne g flere r mellom hver gang leien ble betalt. Omrdet utenfor Parken er ikke bare spesielt utsatt p grunn av strmmen i elva, men ogs fordi det her er artesisk vann. De seinere rene har et luftig seiltak over den nye utendrsscenen tilfrt bybildet ytterligere karakter. Det var kjp og salg av buskap, vogner, huder, skinn og annet. Vekterne tok seg av denne oppgaven om natten. Det har ogs gtt enkelte ras i andre omrder, som p Grnland, utenfor Schwenckegata, bod transport og caravan ved Tjmekrana og p Glassverket.

Berget over de store bygrdene var kledd med sm stuebygninger, tilfeldig spredd utover de nakne knausene. Husbyggere har nok heller sett p byggegrunnen som utfordrende og kostnadskrevende. Velgjrernes bakgrunn fra et av byens ledende handelshus og rederier, Hans Kir., kan kanskje forklare den gjennomtenkte anvendelsen av avkastningen.


Sitemap